SØN 7. OKT KL. 17:00
TIR 9. OKT KL. 18:00

Blow Out. Regi: Brian DePalma. USA 1981. Engelsk tale, norske undertekster. DCP, 1t 47min.

Billetter

Brian De Palma er en av mange regissører som ble utdannet ved en av de nyetablerte filmskolene som dukket opp på 70-tallet i USA. Med seg i bagasjen ut i den store verden hadde regissørene kunnskap om tidligere filmer og en dyptgående kjennskap til hva filmmediet var i stand til å formidle. Dette skulle i stor grad gjenspeiles i deres produksjoner. De Palma har selv beskrevet sin tilnærming til film som vitenskap og sammenlignet det å lage film med å bygge maskiner. I så måte er det lett å se hvor De Palma har funnet byggesteinene til Blow Out. Linjene kan lett trekkes til Michelangelo Antonionis Blow Up (1966), men også Alfred Hitchcock er en av De Palmas lærermestere.

I Blow Out møter vi lydeffektmannen Jack Terry, i John Travoltas skikkelse. En kveld er han ute alene for å spille inn lyd til en billig skrekkfilm kalt «Co-ed Frenzy». Plutselig blir han vitne til at en bil kjører av veien og ut i en elv, og makter i siste liten å redde den kvinnelige passasjeren, Sally. I ettertid viser det seg at sjåføren som druknet var den ambisiøse guvernøren George McRyan, og Jack blir på det sterkeste rådet av McRyans medhjelpere til å glemme Sally og hele hendelsen. Til tross for dette blir Jack likevel involvert i saken. Han har tatt opp ulykken på lydbånd, og fatter mistanke om at det slett ikke var snakk om noen ulykke. I enkelte kretser blir slike antakelser ikke tatt varmt imot. Det er mye som kan nevnes, men et av de grepene som får Blow Out til å fremstå som en av regissørens beste filmer, er meta-aspektet. Han introduserer filmen-i-filmen-temaet, og plasserer en karakter som nærmest er identisk med han selv i sentrum av historien. Filmen Jack Terry jobber med i Blow Out, kan og sies å være en parodi på De Palmas egne produksjoner. I tillegg kommenterer han sine tidligere filmers voldelige uttrykk, idet den klassiske bitter-ironiske sluttscenen smelter filmvold og virkelighet sammen. De Palma viser seg i Blow Out som en mer reflektert og rolig regisør enn tidligere, og man kan si at han her nærmest gjør opp status og oppsummerer sin produksjon frem til 1981. I samme slengen er det verdt å nevne at også John Travoltas innsats er med på å heve filmens kvalitetsnivå ytterligere. Blow Out var nok lenge et glemt kapittel, men fikk sin renessanse ved at Travolta gikk fra å være håpløst uhipp til å bli ultrapop takket være Quentin Tarantino.

Relaterte filmer