A SILENT VOICE

Følsom, dristig og poetisk, hva mer kan man ønske seg?

Ikke alle japanske animasjonsfilmer er laget for å appellere til alle aldersgrupper, og A Silent Voice hører definitivt til de filmer du gjerne kan ha fylt tolv år for å få utbytte av. Her kan både form og innhold by på utfordringer for de minste, men er til gjengjeld en storartet filmopplevelse for alle andre. A Silent Voice er basert på en manga av Yoshitoki Oima og er et sjeldent følsomt og intelligent portrett av ensomhet, mobbing og funksjonshemming. Vi møter den døve jenta Nishimiya idet hun skal begynne i en ny klasse på en ny skole. I denne klassen regjerer Ishida og Ueno, og Nishimiya blir raskt et offer for deres stadig mer ufølsomme spøker. Til slutt må hun igjen skifte skole, men i den gamle klassen går ikke ting tilbake til det vanlige. Maktforholdene skifter og mobberne blir utstøtte – særlig Ishida. Fem år senere møter vi Ishida igjen, og ensom og ute av stand til å møte blikket til sine medstudenter ser han kun sitt planlagte selvmord i horisonten. Da krysser Nishimiya hans vei igjen, og et håp om en forsoning våkner.

Det er gnistrende vakkert, sensitivt, rørende, usentimentalt og komplekst, og når selv musikken overrasker med sin dristighet vet man at her står man ovenfor et komplett verk, en anime for historiebøkene. Karakterene er sammensatte, langt i fra perfekte og derfor både menneskelige og gjenkjennelige. Naoko Yamada er en av få kvinnelige regissører i genren og viser et suverent håndlag med både historiefortelling og animasjonsfilmens unike visuelle muligheter. Filmen er et produkt fra studioet Kyoto Animation, som er kjent for sine ekstremt vakre filmer. A Silent Voice viser med all tydelighet at de fortsatt utvikler seg, for her lekes det friskt med kameravinkler, lyseffekter og fokus.