Sex, livslede, humor, Ferreri, Ferretti og Bukowski
HELT NORMAL GALSKAP
Marco Ferreri, Italia/Frankrike 1981

Storie di ordinaria follia. Regi: Marco Ferreri, Italia/Frankrike, 1981. Manus: Sergio Amidei, Marco Ferreri og Anthony Foutz, etter en roman av Charles Bukowski. Foto: Tonino Delli Colli. Musikk: Philippe Sarde. Medv: Ben Gazzara, Ornella Muti, Susan Tyrrell, Tanya Lopert m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 41 min.

Helt normal galskap
En rekke regissører har opp gjennom årene interessert seg for å adaptere Charles Bukowskis litterære univers til filmlerretet, kanskje fordi Bukowskis forfatterskap bestandig rommer ultimate anti-helter. Men de fleste forsøk har stort sett endt slik enkelte av Bukowskis fortellinger munner ut på det verste - med forfatteregoets fruktløse "vareopptelling" av knull og tomflasker. Marco Ferreris Helt normal galskap er en av de mest vellykkede filmatiseringen av Bukowskis forfatterskap, fordi Ferreris utpregede misantropi og absurde humoristiske sans har fått en sentral plass i filmens univers. På den måten kan filmen sees like mye som en komprimert utgave av Ferreris egen "livsfrise" som Bukowskis. En illustrasjon på dette er det faktum at Bukowskis faste alter ego fra novellesamlingen, forfatteren Chinaski, er byttet ut med poeten Charles Serkin, en omflakkende misantrop som lever en "down and out"-tilværelse i det solfylte California.

Serkin bor i Los Angeles, der han stort sett drikker, skriver og nedlegger kvinner. Han søker i bunn og grunn kjærlighet, og i løpet av filmen forsøker han - om enn noe halvhjertet - å få bekreftet/avkreftet om kjærligheten har en lindrende funksjon. Typisk nok ender hans søken med et patetisk "stunt", hvor han forsøker å vende tilbake til stedet der "alt har sin opprinnelse": En kvinnes skjød.

CiO/red.