|
X
Etter å ha laget en rekke anerkjente dokumentar- og kortfilmer, spillefilmdebuterte Oddvar Einarson i 1986 med et uttalt mål om å lage ”en klar, filmatisk film. Et tidsuttrykk hvor vi vil arbeide med filmens språk: De talende bilder og konflikter, de klare visuelle handlinger – bort fra dialoger som bærende element.” Norsk film har vært og er preget av en vektlegging av det narrative - å fortelle gode historier. Med sin orientering mot filmmediets egenart, og da spesielt det visuelle, skiller X seg ut i norsk filmhistorie som en av få filmer med et slikt fokus. Gjennom lange, statiske tagninger og velkomponerte utsnitt, danner Einarson et bilde av Oslo anno 1986 som en avantgardistisk ørken. Det er et kaldt og dystert sted hvor menneskene er isolerte individer. Men det finnes om ikke annet rom for kortvarig lindring gjennom kunsten og kjærligheten. Dersom man skal si at X handler om noe – utover det rent visuelle – er det spenningsforholdet mellom isolasjon og mulighet for nærhet. Det er alvorlig, veldig åttitalls – og det fungerer aldeles utmerket.
Amatørene Bettina Banoun og Jørn Christensen leverer overbevisende rollefigurer, som henholdsvis den unge jenta Flora og den ambisiøse kunstfotografen Jon Gabriel. Flora kommer fra en familie i oppløsning og lever delvis på gata. Hun møter Jon Gabriel og spør om han vet om et sted å bo. Flora flytter inn hos ham og de innleder et forhold hvor Jon Gabriel fungerer som en blanding av kjæreste, storebror og far. De er to ensomme sjeler som trenger hverandres varme, men Jon Gabriels uavklarte rolle gjør forholdet umulig (og uhørt). De to har ikke samtaler, men snakker til hverandre i form av replikker og repetisjoner. Til tross for at Einarson ikke etterstreber en naturlig dialog, eller kanskje nettopp på grunn av dette, fremstår ordene de sier til hverandre som troverdige. Ordvekslingene fremstår som en naturlig del av de velkomponerte scenene snarere enn lyder som er klistret utenpå rollefigurene.
For X vant Einarson en Amanda for beste film samt juryens spesialpris ved filmfestivalen i Venezia. Filmen anerkjennes i dag som en av tidenes beste norske filmer, så gå ikke glipp av denne sjeldne sjansen til å se en av nyere norsk films høydepunkter.
|
