"I gave her a drink. She was the kind of gal who would take a drink if she had to knock you over to get it."
MURDER, MY SWEET
Edward Dmytryk, USA 1944

Murder, My Sweet. Regi: Edward Dmytryk, USA, 1944. Manus: John Paxton, etter Raymond Chandlers roman "Farewell, My Lovely". Foto: Harry J. Wild. Musikk: Roy Webb. Medv: Dick Powell, Claire Trevor, Anne Shirley, Mike Mazurki m.fl. Engelsk tale, utekstet. 35mm, s/hv, 1 t 35 min.

Murder, My Sweet
Som en av de viktigste inspirasjonskildene til senere noirfilm, greide Murder, My Sweet å skape en hardkokt og kynisk virkelighet. Historien inneholder alt man forventer av en film noir: en slående femme fatale, lik til besvær og detektivens tørre spydigheter.

Moose Malloy har nettopp sluppet ut av fengsel og hyrer privatdetektiven Philip Marlowe til å spore opp sin gamle flamme, Velma. Samtidig får Marlowe i oppdrag å ledsage en sleip dandy, som skal betale løsepenger for å få returnert et verdifullt smykke til sin rette eier. Overleveringen går ikke etter planen, og Marlowe blir sittende igjen med et lik. Det viser seg etter hvert at de to sakene henger sammen. I Marlowes møte med smykkets eier får han et innblikk i en overklasse som er like råtten som underverdenen han søker etter Velma i - bare mer polert.

Raymond Chandler mente selv at dette var den beste av Marlowe-filmatiseringene. Dette er interessant med tanke på valget av den tidligere musikalstjernen Dick Powell i hovedrollen. Det som i utgangspunktet hørtes ut som en dårlig kombinasjon skulle vise seg å resultere i en overbevisende rolletolkning. Men i frykt for at publikum skulle tro at Powell ville bryte ut i sang, endret studioet tittel fra bokens "Farewell, My Lovely" til Murder, My Sweet.

red./olep