Leder Cinemateket USF august-september 2010

En ny giv

Den siste sommermåneden er i gang, og Cinemateket i Bergen vender tilbake med forhåpentligvis nyladede batterier etter en lang, varm og fredlig ferie. Spesielt ser vi frem til å ønske en ny medarbeider velkommen ombord. Stiftelsen har funnet midler til å ansette en informasjonsmedarbeider i halv stilling det neste året. Gjennom den investeringen tenker vi å sette stiftelsen lenger frem i pannebrasken på byens befolkning, og få ressurser til å oftere minne dem på at det er i det herlige, mørke kinorommet nede på USF at bergensere virkelig kan få de store kulturopplevelsene i denne byen. Tonje Paulsen Berge ønskes velkommen om bord – vi er sikker på at hun vil gjøre oss til en enda bedre kulturtilbyder i året som kommer.

Tonje finner sin plass på kontoret først 30. august. Innen den tid har vi rukket å gjøre oss ferdig med et par serier allerede. Først ut kjører vi en liten hyllest til Dennis Hopper, en skuespiller som gjorde seg bemerket på godt og vondt både på lerretet og i det virkelige liv. Han medvirker i noen av filmhistoriens mest fantastiske scener, men til tross for et udiskutabelt talent og at "alle vet hvem han er, kan han ikke skilte med så mange store roller. Likevel mistet Hollywood – og filmen – en av sine mest markante personligheter da han døde i mai.

Samme kveld som Hoppers debut som statist i Rotløs ungdom åpner dette programmet, viser vi Alfred Hitchcocks udødelig klassiker Psycho. Den vises også 4. august, på dagen 50 år etter at filmen hadde sin europapremiere i London. Selv om publikum kanskje ikke blir like overrasket over filmen i dag som den gang, er den fortsatt egnet til å gjøre oppholdet i kinosetet ganske ubehagelig. Ubehagelig på den mer behagelige måten. Når lyset går på og man forlater salen kan man roe seg selv med at det var bare en film – selv om opplevelsen nok sitter i ryggraden fortsatt.

Som dette programmets stumme perle har valget denne gangen falt på Carl Th. Dreyers udødelig mesterverk Jeanne D’Arc fra 1927. Få filmer fra denne perioden har utøvd slik innflytelese på filmmediet som den. Med sin enorme antall klipp, intense nærbilder og innovative bruk av usminkede amatører som skuespillere har den vært forbilde – eventuelt skrekkbilde – for alle filmskapere som har eksistert siden. Akkompagnert av vår eminente stumfilmpianist Jørgen Larsson er dette en kulturopplevelse du ikke må gå glipp av.

I slutten av august rydder vi plass til den israelske filmskaperen Amos Gitai, som siden sin debut for tretti år siden etablert seg som sitt lands fremste filmskaper. Han er nok mest populær utenfor hjemlandet, og det er spesielt Frankrike som har trykket ham til sitt bryst. Han er åpent venstre-orientert politisk, noe som også kommer tydelig frem i filmene hans. Likevel er Israel stolt over hans virke, og bidrar gjerne til at filmene hans blir presentert også utenfor landets grenser.

Siste halvdel av september vier vi til Bergens – og kanskje Norges – mest berømte kvinnelige regissør, Vibeke Løkkeberg. Hun er snart klar med sin neste kinofilm, dokumentaren Gaza. Hennes karriere strekker seg i likhet med Gitai over nesten tretti år, men teller bare seks kinofilmer – og det er sytten år siden sist hun hadde en film på kino. Stilistisk favner filmene bredt – fra det modernistisk anlagte til det grandiost melodramatiske. Løkkeberg har i hele sin karriere fått relativt stor medieoppmerksomhet. Mens noen har jublet over arbeidene hennes, synes andre nærmest å gå fra konseptene i avsky og andre negative følelser. Sikkert er i hvert fall at det er umulig å stille seg likegyldig til henne som filmskaper. Og like sikkert er at det er på høy tid at Cinemateket i Bergen gjør sin fordømte plikt å presenter byen for dens fremste kvinnelige filmkunstner. Løkkeberg fortjener det, Bergen fortjener det, og det gjør jammen meg også byens befolkning.

Legg til at vi fortsetter med å vise et par norske filmer med engelske undertekster, en utgave av Filmskapere på vei, flere digitale visninger gjennom det landsdekkende samarbeidet vi har med Digitalt Cinematek og et knippe filmer som vises på oppfording fra dere publikummere – og du har nok å gape over i august og september. Bergen er rett og slett en fantastisk filmby!

Vi eimes i kinomørkret!

Ole Petter Bakken Daglig leder