Kiju Yoshida er en legende i japansk etterkrigsfilm, og en av Japans mest kunstnerisk ambisiøse, politisk bastante og innflytelsesrike filmskapere.
Kiju Yoshida er best kjent for sitt arbeid med den vakre Mariko Okada, en av sin generasjons mest elskede og bejublede skuespillere, og en av de store stjernene fra den japanske nybølgen. I samarbeid med Okada skapte Yoshida en bemerkelsesverdig samling filmer med sofistikert formspråk, filosofiske dybde og gjennomført skjønnhet. Yoshida er både underkjent og til dels ukjent i store deler av vesten, men holdes i hjemlandet - og i Frankrike - for å være en av den moderne japanske kunstfilmens mestere.
Yoshidas første lidenskap, og emne for hans studier ved universitetet i Tokyo, var fransk eksistensialistisk filosofi og litteratur. Denne bakgrunnen gjennomsyrer både de filmene han har laget og det han har skrevet om film og kunst. Tilfeldigheter – eller skjebnen – førte Yoshida inn i filmbransjen gjennom Shochiku-studioets ekspansive rekrutteringspraksis på slutten av 1950-tallet. Han entret studioets strenge hierarkiske lærlingesystem sammen med en rekke unge universitetsutdannede intellektuelle, blant dem de framtidige kollegene Nagisa Oshima og Masahiro Shinoda.
Yoshidas første filmer Good for Nothing og Blood is Dry (begge 1960) var forbløffende vel gjennomførte og konseptuelt briljante verker som med hensikt utfordret de skjematiske "taiyozoku" (ungdomsfilmene), som regissøren egentlig var ansatt for å lage. Istedet for lovnader om romantikk og sex leverte Yoshidas filmer en krass kritikk av det japanske forretningsssamfunnets svik mot etterkrigsgenerasjonen.
I 1962 gikk Yoshida nye veier da han takket ja til en forespørsel fra Mariko Okada om å adaptere en populær melodramatisk roman om ugjengjeldt kjærlighet og etterkrigstidens desillusjoner, Akitsu Springs. Okada, som var en av Shochikus store unge stjerner, fungerte nå også som produsent. Filmen ble en suksess hos kritikerne, og Yoshida og Okada forlot studioet som gift par for å arbeide uavhengig. Deres samliv og samarbeid har vart gjennom 13 filmer på 40 år (deres foreløpig siste film Women in the Mirror er fra 2002, og paret er fortsatt sammen).
Mellom 1963 og 1968 laget paret en rekke viktige og bemerkelsesverdige ”anti-melodrama”, gripende og strengt stiliserte filmer med Okada i hovedrollene som en kvinne i ulike tilstander av følelsesmessig og romantisk ubalanse. Filmene kom med kraftfull kritikk mot kvinnens rolle som offer og begjærsobjekt i det tradisjonelle japanske melodrama. I 1969 arbeidet paret sammen på sitt mest ambisiøse prosjekt Eros + Massacre, et av de viktigste eksemplene på japanske motkulturell film og en omfattende og inspirert undersøkelse av radikalisme i kunst og politikk i det moderne Japan. Yoshidas påfølgende filmer har tatt for seg kritiske og politiske tema på modig vis, japansk militærhistorie i Coup D’État, aktiv dødshjelp i The Human Promise (1986) og atombomben i Women in the Mirror. Samtidig fortsetter Yoshida å utforske grensene og fasettene ved filmen som kunstnerisk og narrativt medium.
Det er en stor glede for Cinemateket i Bergen å kunne introdusere bergenserne for Yoshidas viktigste filmer på kino i byen for aller første gang. Filmene eksisterer i skrivende stund ikke på DVD med engelske (eller norske) tekster, så denne presentasjonen blir en unik sjanse til å bli kjent med denne sterkt undervurderte japanske filmskaperen.
Harvard Film Archive/Cinemateket (oversatt og redigert av Svein Inge Sæther (CiTrh))
|
