Márta Mészáros
- ungarsk films ubestridte førstedame   "I sentral-Europa bærer vi vår fortid på ryggen, av og til løfter den oss opp, men som oftest overvelder den oss." - István Szabo

Mészáros' fire dagbokfilmer som vises på Cinemateket USF - Dagbok for mine barn - Dagbok for mine kjære - Dagbok for mine foreldre - Den siste dagboken, lille Vilma

Gjennom en produktiv karriere har Márta Mészáros befestet sin posisjon som en av Ungarns viktigste filmskapere og hun nyter også stor respekt internasjonalt. Mészáros utdannet seg ved filmskolen VGIK i Moskva, men dro tilbake til Ungarn for å gjøre sin første film på midten av 1950-tallet. Hun ønsket å fange opp den urolige politiske stemningen i landet, og ville lage en film om problemene svært mange ungarere opplevde på denne tiden. Denne viljen til å fokusere på hverdagsmennesket, på de små, men likevel dramatiske episodene som finner sted i et liv, kan vi se som en rød tråd igjennom Mészáros filmografi. Ved å skildre det hun selv kaller "sannferdige personligheter" har hun også fått frem hvordan politiske og samfunnsmessige strukturer griper inn og påvirker. Hun har spesielt fokusert mye på de problemene kvinner står overfor - og da ikke bare i Øst-Europa - men vil ikke beskrive seg selv som en feministisk filmskaper. Like fullt ser hun betydningen av at hun er en av få kvinnelige ungarske filmskapere. "Jeg representer en annen type følsomhet. Dersom du tolker filmene mine strengt politisk, vil du se at jeg nærmer meg maktstrukturer på en annen måte enn mannlige regissører. Ikke fordi mine filmer nødvendigvis er bedre og deres dårligere. De er simpelthen annerledes… Jeg tror kvinner betrakter verden på en annen måte."

Mészáros jobbet lenge med dokumentarfilm før hun spillefilmdebuterte med The Girl i 1968. Mest kjent er hun kanskje for sine fire dagbokfilmer (se egne omtaler), som alle delvis bygger på Mészáros' egne opplevelser og erfaringer. Mészáros' familie emigrerte til Kirgisistan da hun var liten, men hun ble foreldreløs i ung alder da faren ble drept av myndighetene og moren døde av sykdom. Disse traumatiske opplevelsene har helt klart preget Mészáros og hennes filmer, der mange av karakterene søker etter nærhet eller lengter etter mennesker de har mistet.

Oppstanden i 1956
Den 23. oktober 1956 startet opprøret mot den sovjetiske okkupasjonen. Det varte ikke lenger enn til den 4. november, likevel anslår man at mellom 25.000 og 50.000 mennesker mistet livet som en følge av oppstanden. I Mészáros' dagbokfilmer er hendelsene i 1956 et viktig referansepunkt.

En av de første filmene som tok for seg oppstanden var imidlertid Éjfélkor av György Révész fra 1957. Selv har Mészáros i et intervju spesielt trukket frem Miklós Jancsó (som hun i en periode var gift med) sin film Innringet, som riktignok har handlingen lagt til 1800-tallet, men som skildrer klasseskiller og maktmisbruk. Jancsós måte å indirekte kritisere myndighetene på anser Mészáros for å ha inspirert mange av datidens ungarske regissører (og bruken av historiske allegorier ser vi fortsatt mye brukt i ungarsk film).

Filmsensuren i Ungarn var i følge Mészáros riktignok ikke så streng som i en del andre østblokkland. En av de sentrale kulturbyråkratene, György Acel, anså det som viktig å også tillate systemkritisk film, fordi man dermed kunne bruke dem som bevis på hvor "demokratisk" landet var. Men å gå direkte inn i hendelsene i 1956, samt å kritisere Sovjetunionen var ansett for å være umulig. Mészáros har uttalt at hun var den eneste som faktisk gjorde dette, blant annet i dagbokfilmene, men at de heldigvis, til tross for diskusjon, aldri endte opp på hyllene der de forbudte filmene havnet. Ikke dermed sagt at det var lett å være filmarbeider. Mészáros opplevde også å bli kritisert av hjemlige anmeldere og har møtt skepsis blant det ungarske filmpublikummet. Det har imidlertid aldri hindret henne i å gå i gang med nye prosjekter, uredd og energisk.

Til tross for den historiske betydningen oppstanden hadde, hevder Mészáros at det fremdeles er viktig å fortsette å minne folk på hva som hendte. "Ungdom er snart fullstendig uvitende om hvem Imre Nagy var… For meg, og for det ungarske folket, var 1956 nullpunktet, politisk og psykologisk."

Hege Jaer (CiO)

Serien presenteres i samarbeid mec Cinemateket i Oslo, og støttes av Den ungarske ambassaden og Malez Hungarian Airlines.