|
Viskninger og rop
På en herregård fra 1700-tallet ligger Agnes for døden, angrepet av kreft. Hun pleies av tjenestepiken Anna. Agnes' to søstre har også kommet til dødsleiet. Søstrene prøver å støtte henne, men kan ikke uttrykke sin falske medlidenhet annet enn gjennom påtatt høflighet. Den ene, Karin, er kald med en selvkontroll som sjelden gir rom for innsyn i hvem hun egentlig er, mens Maria er karaktersvak og overfladisk.
Begge søstrene har nylig hatt egne opplevelser knyttet til døden. Maria har hatt en affære som førte til at hennes ektemann begikk selvmord, mens Karin ønsker å ta sitt eget liv. Den eneste som virkelig gir Agnes kjærlighet og varme, er tjenestekvinnen Anna, som selv har mistet et barn. Anna fremstår som den mest fascinerende karakteren i filmen: Hun står for den ubevisste godhet, den ureflekterte oppofrelse, den som bærer all smerte, og hun er objekt for de andres nedrighet og ondskap uten selv å bli som dem.
Om ideen til filmen har Bergman sagt: "Det første bildet fra en drøm kom stadig tilbake: Det røde rommet med de fire hvitkledte kvinnene. De beveget seg og hvisket til hverandre og var ytterst hemmelighetsfulle. Akkurat da var jeg opptatt med noe annet, men ettersom de var så ivrige etter å vise seg på ny, skjønte jeg at de ville meg noe." I Viskninger og rop viderefører Bergman ideer fra noen av sine mer allegoriske verk fra slutten av 50-tallet. Filmen er en sterk og stringent syntese av bergmansk problematikk: Den smertefulle tvil om Guds eksistens, døden som en ubønnhørlig avslutning på en tilværelse preget av onde løgner, det vanskelige ved å bygge broer mellom sinn - noe som er mulig tross alt, om man griper øyeblikkene når de inntreffer.
"Alle filmene mine kan tenkes svart/hvitt unntatt Viskninger og rop," har Bergman sagt. Dette er en av de få filmene hvor verkets dypere innhold er nært forbundet med bruken av farger. Gjennom Sven Nykvists kamera blir spillet mellom rødt, hvitt og senere svart, enda et betydningsbærende element i filmen. De to fargene korresponderer idémessig med selve filmens tittel: Viskninger og rop - menneskets artikulering, fra den laveste hvisking til det høyeste rop, for å komme i kontakt både med hverandre og med Gud. Filmen ble nominert til fem Oscar-statuetter. Den ble tildelt Oscar for beste foto av Sven Nykvist.
|