|
Tystnaden
"Fortellingen førte til en stadig tilbakevendende drøm, hvor jeg befinner meg i en gigantisk, fremmed by. Jeg er på vei til den del av byen hvor alt det forbudte er å finne. Det er ikke engang noen skumle forlystelsesområder, men noe mye verre. Der er virkelighetens lover og sammfunnslivets regler opphevet. Alt kan hende og alt hender."
- Ingmar Bergman
Søstrene Ester og Anna og sistnevntes sønn, Johan, reiser med tog i et fremmed, ikke navngitt land. Da Ester blir syk, tar de inn på et stort, gammelt hotell. Johan går på oppdagelsesferd i hotellets ganger, mens moren finner seg en mann på en kafe overfor hotellet. Esters tilstand forverres. Anna lar henne bli igjen på hotellet, og hun og Johan reiser videre med toget.
Søstrene er to motpoler som Johan beveger seg imellom. Ester klamrer seg til den avdøde farens prinsipper, for å kunne fastholde en slags orden i kaoset. Anna lar seg lede av sin kropp. Overfor sin fremmede elsker uttrykker hun at det er deilig at de ikke forstår hverandre. Ester, som er oversetter, forsøker også å oppnå åndelig kontakt. Slik representerer de to søstrene menneskets evige kamp mellom åndelige og verdslige verdier. Johan er overlatt til seg selv og må på egen hånd orientere seg i en fremmed verden.
I filmens sluttscene leser Johan med oppmerksomhet et brev han har fått fra Ester. Det inneholder oversettelser av ord fra det fremmede landets språk. Slik arver Johan en intellektuell nysgjerrighet fra sin tante, og vender seg bort fra sin mor. Ester har en desperat trang for menneskelig kontakt, og finner den i Johan. Brevet er utilstrekkelig både for det Ester ønsker å uttrykke og det Johan ønsker å motta. Vi føler likevel styrken og intensiteten i guttens ønske om å forstå.
Tystnaden brøt barrierer når det gjaldt hva som kunne vises for kinopublikummet på 60-tallet. Aldri tidligere hadde man skildret så direkte og dristige seksuelle handlinger på film. I Norge ble det klippet vekk vel ett minutt av filmen, noe som skapte stor debatt om filmsensur generelt. Hvor etisk riktig var det å gjøre inngrep i en slik kunstnerisk høyverdig film? Filmkontrollens klipp i Tystnaden vakte storm i det norske filmmiljøet. Filmen ble selve symbolet på det sensurmotstanderne kalte filmkontrollens voldtekt av et kunstverk.
| 
