|
Jordbærstedet
Filmen Jordbærstedet er et portrett av den gamle professoren Isak Borg, som skal utnevnes til æresdoktor i Lund. Natten før han skal reise dit, drømmer han at han befinner seg i en folketom by. En kiste faller av en vogn, og en hånd stikker ut og griper etter Isak. Han ser seg selv ligge der i kisten. I stedet for å reise med fly til Lund, beslutter Isak seg for å bruke bilen. Dette blir begynnelsen på en drømmeaktig reise gjennom hans ungdomslandskap og et langt livs mange skuffelser og selvbedrag.
I Jordbærstedet glir virkelighet og drøm, fortid og nåtid over i hverandre. Med sin poetiske form er dette en film som er åpen for mange tolkninger. Døden er hele tiden nærværende, ikke minst i Isaks drømmer. Å være død selv om man lever er temaet i Jordbærstedet. Det er også en film om forsoning. Denne emosjonelt-spirituelle utilstrekkelighet er personifisert i tre generasjoner av familien Borg: Isak, hans mor og hans kalde sønn Evald. Alle tre har bygd opp murer rundt seg for å holde den ytre verden på avstand. Drømmen i begynnelsen av filmen konfronterer Isak med frykten, ikke bare for døden selv, men for et forspilt liv.
Drømmer og minner spiller en viktig rolle i filmen. De er biter i et puslespill som Isak, drevet av sin egen ubevissthet, må sette sammen for å komme til selvforståelse og frelse. Man forstår hvorfor Jordbærstedet er en av Bergmans mest beundrede filmer: dens kulminerende effekt av en gammel manns oppnådde sinnsro er unik.
Det sterkeste bildet man sitter igjen med etter å ha sett filmen, er likevel Victor Sjöström i rollen som Isak Borg. Den legendariske svenske regissøren og skuespilleren klarer nesten å ta glansen fra Bergman. På den tiden Jordbærstedet ble til var Sjöström ikke særlig høyt aktet av datidens unge intellektuelle som syntes hans "bondefilmer" var "tråkiga". Bergman hadde ikke opprinnelig tiltenkt Sjöström hovedrollen, og stilte seg skeptisk til forslaget. Filmen har likevel senere blitt sett på som Bergmans hyllest og minne over Sjöström.
Som Ingmar Bergman selv sier i sin bok "Bilder": "Det som jeg ikke har forstått før nå er at Victor Sjöström tok til seg min tekst, forvandlet den til sin eiendom, satset sine erfaringer: egen smerte, misantropi, bortvendthet, sorg, ensomhet, kulde, varme og glede. Han gjorde det med den store personlighets suverenitet og besettelse. Jeg hadde ingenting å tilføye, ikke engang en fornuftig eller irrasjonell kommentar. Jordbærstedet var ikke lenger min film, det var Victor Sjöströms film!
|
