|
|
|
Cinemateket USF onsdag 5. mars 2003 kl. 19:00
Cinemateket USF fredag 7. mars 2003 kl. 19:00
|
Kunsten å flørte mot alle odds
ASPHALT
Joe May, Tyskland 1929
|
|
 |
|
Asphalt.
Regi: Joe May, Tyskland, 1929.
Manus: Rolf E. Vanloo.
Foto: Gunther Rittau.
Medv: Gustav Froehlich, Else Heller, Albert Steinruck, Betty Amann m.fl.
16 mm, s/hv, 1.37:1,
1 t 30 min.
|
|
|
Asphalt Dette er en tysk film. Jaha, tenker du. Tysk film fra 1929 uten farge eller lyd. En såkalt silent movie. Greit nok. Da må det finnes en eller annen diva med oppstrekte øyenbryn i halvmånefasong, tung sort sminke som hentyder til narkomani eller en annen type svakelighet i sinnet. Vakre skapninger med et kroppsspråk du ville ledd deg halvt i hjel av hvis du hadde sett noe lignende på åpen gate. En annen klar fordom er at divaer i stumfilmer dåner til stadighet, gjerne av følelsesmessig overanstrengelse. Selvfølgelig, det må jo til, de benyttet seg jo ikke av lydbølger som oss andre dødelige. Like greit kanskje, stemmeprakten var noe redusert i forhold til den vanvittig glamorøse utstrålingen disse kvinnene hadde.
Hva mer kan en tysk, svarthvit stumfilm gi deg som er så vant med skuespillere som griner naturlig? De behøver ikke å rive seg selv i håret, eller dandere armen over panna som en vakker gest til sorgen de imiterer. Svaret finner du ved å se denne filmen. Asphalt handler om en vakker kvinne i Berlin. Hun er fattig og for å kunne overleve må hun stjele. Hun stjeler en juvel fra en smykkebutikk, men blir tatt i akten. Politimannen som fanger henne prøver desperat å overse hennes sjarm. Tyven derimot, prøver å forføre ham for enhver pris for å unngå fengselsstraff.
Det handler ikke så mye om glamor som det kan virke, heller fraværet av glamor. May benytter seg av halvdokumentariske miljøskildringer for å få frem "den nye sakligheten" i filmen. I denne perioden blir det lagt vekt på de grimme kårene menneskene i Tyskland må leve under. Dette er hverdagsdrama på sitt verste.
Asphalt er en gatefilm og kanskje ikke like kjent som for eksempel Die freudlose gasse (1925) av Georg W. Pabst den første berømte gatefilmen. Dette er en fin mulighet til å få med seg en av de mindre kjente filmene fra denne perioden.
|
|
|
|
|