|
Apokalypse nå! Redux
"Vi var i jungelen, vi hadde for mye penger, for mye utstyr, og litt etter litt ble vi gale." Med dette utsagnet ønsket Francis Ford Coppola å vise at han med Apokalypse nå! ikke ville lage en film om Vietnamkrigen, men om hvordan amerikanerne ble av oppholdet i Vietnam. Filmen står som en av de beste og mest interessante filmene fra Hollywood på 1970-tallet. Den er løst basert på Joseph Conrads roman "Mørkets hjerte", og skildrer krig som en nedstigning i endeløs galskap.
 Apokalypse nå! ble sluppet i 1979 og vant Gullpalmen i Cannes. 22 år senere klippet Coppola en ny versjon som var 50 minutter lengre og fikk tittelen Apokalypse nå! Redux. Ingenting i originalversjonen er borte. Åpningsscenen er fortsatt genial, for raskere kan du ikke etablere dommedagsstemningen: Tonene av The Doors' "The End" dundrer over bildet av Martin Sheens kaptein Willard, der han fordrukket ligger på en seng i Saigon og venter på sitt neste oppdrag - å lede en topphemmelig ekspedisjon gjennom krigsområdene over grensa til Kambodsja for å finne oberst Kurtz. Willard, ser vi umiddelbart, er forlengst fortapt til krigen i strid med sin egen menneskelighet. Med Kurtz er det enda verre. Han var en feiret militær. Nå har han mistet kontroll og forstand, tatt våpen og lov i sine egne hender og må tilintetgjøres. Willard reiser med en militærbåt mot bestemmelsesstedet. Jo lenger han reiser, dess mer virker det som om galskap har blitt normen.
I filmens litterære forelegg er handlingen lagt til Viktoriatidens Afrika. Romanen skildrer hvordan kaptein Marlow en sen natt deler historien om sin reise opp Kongoelven med sine kamerater - han er på leit etter den gale elfenbensjegeren Kurtz. Filmen imiterer romanens rammefortelling i det at den handler om en farefull reise opp en elv, og konfrontasjonen med den gale Kurtz. I både filmen og romanen har reisen i seg selv noen ganger karakter av å være absurd og andre ganger brutal. Apokalypse nå! skildrer en gruppe soldater som ikke vet hvorfor de kjemper eller hvem de bekjemper. Følelsen av forvirring og frykt Conrad får fram i romanen, er godt bevart i filmen.
Angrepet på den Vietcong-kontrollerte landsbyen ledet av oberstløytnant Kilgore og hans helikopterkavaleri, ledsaget av tonene fra Wagners "Valkyrierittet", er et av filmhistoriens høydepunkt. Et annet høydepunkt er Robert Duvalls karakter. Det er han som kommer med den opprømte replikken "Jeg elsker lukten av napalm om morgenen. Det lukter seier."
Filmatisk er Coppolas film fortsatt enestående. Stanken av napalm etser seg fortsatt gjennom filmlerretet.
| 
