|
Unge hyklere
Det er politisk korrekt å si at perioden 1936-46 var Marcel Carnés gylne år som regissør og at hans senere filmer var middelmådige. Unge hyklere er en av filmene som utfordrer dette synet. Den var i sin tid svært kontroversiell, ikke minst på grunn av sin frivole beskrivelse av ungdommelig fri kjærlighet. Den ble forbudt i deler av Frankrike og ble ekstremt populær.
Vi følger en gruppe ungdommer av den europeiske etterkrigsgenerasjonen. De er vakre, intelligente og elegante, kjører Vespa og de riktige bilene, vet hvordan man kler seg, vet hva det vil si å være sexy og vet hvordan å elske. De definerer seg selv ut fra sine egen koder og hjerteløse ritualer som ekskluderer sentimentalitet og gjør romantisk kjærlighet til en synd. Muligens er de ofre for etterkrigstidens velstand, og muligens er de i amoralsk og nihilistisk opprør over forrige generasjons disiplin og avmålthet.
Unge hyklere er også interessant som en av brytningsfilmene mellom franske regissører av den gamle og nye skolen. François Truffaut brukte Carné som eksempel på hva som var galt med fransk film på slutten av 1950-tallet, og selv om Unge hyklere er en film om ungdommer laget av en eldre mann, er det en langt mer klassisk elegant og stilfull film enn hva Truffaut selv noen gang kom opp med.
sw
| 
