Til forsiden

 

 


Meld deg på
Oppdateringsfabrikken leverer publiseringsløsning

Cinemateket USF tirsdag 28. april 2009 kl. 21:00
Cinemateket USF onsdag 29. april 2009 kl. 18:00

Sivilisasjonskritikk med en overjordisk - eller underjordisk?
TEOREMA
Pier Paolo Pasolini, Italia 1968

Teorema. Regi: Pier Paolo Pasolini, Italia, 1968. Manus: Pier Paolo Pasolini, etter egen roman. Foto: Guiseppe Ruzzolini. Musikk: Ennio Morricone. Medv: Terence Stamp, Silvana Mangano, Massimo Girotti, Laura Betti m.fl. Italiensk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 38 min.

Teorema
Til en fabrikkeiers velstående og borgerlige hus kommer en fremmed, ung mann. Alle familiemedlemmene tiltrekkes av hans utstråling og innleder kjærlighetsforhold til ham. Da gjesten forlater familien er alle forandret. Hans kjærlighet har hjulpet den enkelte til å oppnå innsikt i sin konforme livsstil. Om denne innsikten er positiv og forløsende, er imidlertid et annet spørsmål.

"Teorema" betyr læresetning. Regissøren gikk her for første gang til angrep på borgerskapet som klasse, og filmen berører Pasolinis syn på de to dominerende ideologiene i Italia: katolisismen og kommunismen. Enkelte scener antyder også en kritikk av arbeiderklassen, og Teorema kan dermed tolkes som en sivilisasjonskritisk film.

Gjesten kan oppfattes som frelser eller frister; Jesus eller Satan. Kanskje kommer gjesten med den hensikt å gi familien en slags frelse og innsikt i sin egen tilværelse, men kanskje like mye for å sette dem på prøve: Klarer de å mestre denne overveldende kjærligheten? Den borgerlige familien klarer i så fall definitivt ikke prøven. De får avslørt sin tilværelses meningsløshet, men de klarer ikke å utnytte denne nyvunne innsikten til å skape et nytt og bedre samhold. De mestrer ikke å finne nye normer som kan avløse de gamle, og denne normløsheten truer familiens selvoppholdelsesdrift.

olep/red.