Å bruke et våpen er enkelt, mon ami
TÅKEKAIEN
Marcel Carné, Frankrike 1938

Le Quai des brumes. Regi: Marcel Carné, Frankrike, 1938. Manus: Jacques Prévert, etter en roman av Prévertierre Dumarchais. Foto: Eugen Schüfftan. Musikk: Maurice Jaubert. Medv: Jean Gabin, Michel Simon, Michèle Morgan, Pierre Brasseur, Édouard Delmont m.fl. Fransk tale, engelske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 31 min.

Tåkekaien
På rømmen fra militærpolitiet ender den livstrette desertøren Jean til slutt i havnebyen Le Havre. Her møter han andre slitne sjeler fra livets skyggeside som gir ham husly i et skur helt ytterst på kaien. Jean stjeler en død manns identitet, men før han kommer seg på båten til utlandet klarer han å bli forelsket i 17-årige Nelly. Hun faller for ham og vil at de skal reise til Amerika, men Nelly har sine egne trøffelsvin på skogen. Hennes onde gangster-gudfar Lucien vil slett ikke la henne dra og stiller seg i veien for deres gryende kjærlighet. Jean må velge mellom å stikke av eller slåss for kjærligheten. Vil de to elskerne noensinne klare å forlate tåkekaien?

Tåkekaien er stedet hvor kjærlighet oppstår umiddelbart og intenst. Mennesker møtes som skip i natten, men selv korte øyeblikk med lys etterfølges av mørke. I rollen som Jean finner vi Jean, Gabin altså. Karakteren kommer vandrende inn i begynnelsen av filmen fra ingensteds, uten noe annet mål enn å aldri igjen la seg lure til å bli en del av menneskeheten. Han er stolt, men desillusjonert. Hans motvilje mot å delta i krig er ikke motivert av troen på menneskelivets ukrenkelighet, han er bare blitt lei av å drepe. Den ensomme helten har forlengst gitt opp enhver pretensjon og kommer seg gjennom sin grå eksistens kun ved å fortrenge virkeligheten. Han vil bare stå i fred med rullingsen sin og se tankefullt utover havet.

Bfk/red.