|
Munken
I 1796 ga forfatteren Matthew Lewis, i en alder av 21 år, ut romanen "Ambrosio", eller "The Monk" som den også heter. Boken var og er et oppsiktsvekkende verk innen undersjangeren gotisk roman, en veritabel sjokkfest som ble så populær at Matthew heretter gjerne bare ble kalt "Monk" Lewis.
Historien omhandler den spanske munken Ambrosios liv og levnet, en stupbratt nedadgående spiral av fristelser, svart magi, voldtekt, incest, satanisme, seksuelle vrangforestillinger, tortur og attpåtil den spanske inkvisasjonens ablegøyer, og dette innenfor klosterets fire trygge vegger. "Ambrosio" er den første romanen hvor en prest er hovedskurken, og er ellers en katalog over gotiske tema, hvor den også er kjent for å være en av de mer groteske av de gotiske romanene fra romantikkens tid. "Ambrosio" er i det hele tatt såpass grimt og skamløst satt sammen, og såpass populær for akkurat samme grunn, at man like gjerne også kan argumentere for at dette er litterær exploitation lenge før exploitation ble et begrep.
På 1960-tallet prøvde Luis Buñuel sammen med Jean-Claude Carrière å få filmatisert "Ambrosio". Filmen strandet på grunn av dårlig finansiering, men deres manuskript ble benyttet av Buñuels venn, den greske surrealisten Adonis Kyrou, da han tok tak i prosjektet noen år etterpå. Hvorfor Buñuel var så interessert i få filmen opp å gå synes åpenbart. Religiøs feighet, kirkens dobbeltmoralisme og undertrykt seksualitet er så langt opp i hans gate som det kan få blitt, og med en morderisk, satanisk munk i sentrum av historien var "Ambrosio" som å skyte gullkalven ved slump for den godeste Buñuel.
Munken er en merkelig film på flere måter. Først lurer den oss inn i et mer konvensjonelt og forventet filmunivers av tyngende katolsk historisk drama, før den begynner å dryppe av surrealisme og galskap. Det er mørkt, drømmende og sleazy, men uten egentlig å være explotation av den grunn. Regissør Kyrou, som selv var en inspirasjonskilde til 1960- og 70-tallets merksnodige eurohorror, har laget en film som ikke ligner så mye annet fra denne tiden, og det sier jo litt. At filmen er fotografert av selveste Sacha Vierny, Peter Greenaways faste filmfotograf, kan tas som en bonus.
red./sw
|
