Kampen om Algerie
Frankrike samlet som kjent på afrikanske land. I 1830 fant de ut at Algerie ville gjøre seg godt i samlingen, men i motsetning til nabolandene, ga Algerie aldri helt opp. Etter å ha utryddet godt og vel en tredjedel av Algeries befolkning, hadde de franske styrkene stadig sin fulle hyre med ikke å dø selv. Den algeriske frigjøringsfronten, FLN, trappet opp motstanden på femtitallet, og etter mye kuler, krutt og byråkrati ble de erklært uavhengige i 1962. I mellomtiden brøt begge sider alle tenkelige regler for "korrekt" krigføring, og satt på mange måter et eksempel altfor mange har fulgt siden. Bruk av terror, tortur og propaganda ble tatt til nye høyder. Kampen om Algerie omhandler nettopp denne perioden og disse virkemidlene, og lykkes så godt i sin fremstilling at den har vært brukt som håndbok av både okkuperte og okkuperende styrker siden.

Gjennomført bevisst kameraarbeid, nærheten vi får til krigerne, de klaustrofobiske kulissene og Ennio Morricones minst typiske lydspor noen sinne, gjør dette til en usedvanlig drivende og underholdende historietime. Filmen ble upassende nok nominert til tre Oscar-statuetter, vant Gulløven i Venezia og mottok en spesialpris fra FN en del år etterpå.

Bfk/red.