|
Hemmeligheter og løgner
Tragikomiske portretter av misfornøyde mennesker i hardt prøvede omstendigheter, beskrevet med dødelig delikat presisjon. Dette er hva Mike Leighs filmkunst handler om, og Hemmeligheter og løgner er filmen som gjorde dette klart. Med tre priser i Cannes, blant andre selveste Gullpalmen, og fem Oscar-nominasjoner, fikk hele den vestlige verden øynene opp for Mike Leigh.
Å gi et handlingsreferat av Hemmeligheter og løgner er lett, men også helt feil. Filmen handler nemlig ikke om at en bortadoptert, mørkhudet kvinne søker sin biologiske mor, avtaler å møte henne og oppdager at hun er hvit. Den handler om at moren og hennes familie nesten har blitt ødelagt av hemmeligheter og løgner.
Alle familier har latente konflikter gnagende gjennom et langt liv. Mike Leighs kunststykke er å fange disse med en smertelig følelsemessig klarhet. Her finnes nok materiale til å fylle en hel sesong av en såpeopera. Leigh komprimerer dette til noen minutter i et par sentrale sekvenser, og gjør det uten at det kjennes påtvunget eller tilfeldig. Hemmeligheter og løgner er en film som helt og holdent hviler på sine skuespillere, og ikke én av dem treffer noen gang en feil tone. Dette er for det første forbløffende, men også usentimentalt og kraftfullt, morsomt og treffende og pinlig og troverdig. Ikke minst er Hemmeligheter og løgner det endelige beviset på Mike Leighs formidable egenskaper som skuespillerinstruktør.
sw
|
