|
Dagen gryr
Fanget i et låst rom, mens han venter på at politiet skal bryte inn, minnes François hvordan han ble en drapsmann. I tre flashbacksekvenser får vi vite hva som førte fram til denne situasjonen, og møte menneskene som skal bli avgjørende for hans vei ned i mørket.
François spilles av Jean Gabin, en antihelt med arbeiderklassebakgrunn. Som i alle sine filmer er han velkledd, med hatten på skrå og det blonde håret kledelig gredd bakover. Han er en tøffing med moral og stolthet, men hans ridderlighet hindrer ham ikke i å fike opp sine kvinnelige motspillere når det er påkrevd. Gabin er proletariatets kvaler personifisert, og har en enestående evne til å oppnå sympati hos publikum.
Dagen gryr var banebrytende i sin bruk av flashback, og overgangene mellom nåtid og fortid er gjort med en enestående finesse. Foto preges av skygger, mørke og skeive kameravinkler. Karakterene er omgitt av mesterdesigneren Alexandre Trauners klaustrofobiske kulisser, som sammen med Maurice Jauberts nedtonede musikk underbygger den dramatiske spenningen og reflekterer deres psykologiske lidelse.
I sin samtid ble Dagen gryr mottatt som svært realistisk, i alle fall nærmere virkeligheten enn de lykkelige historiene kinogjengere fikk servert fra Hollywood. I dag er det å møte filmen som å gå inn i en plass hvor virkeligheten ligger under et tykt lag dyster fantasi.
Bfk/red.
| 
