|
Bonnie and Clyde
Bonnie and Clyde ble lansert med slagordet: "They are young, they are in love, they kill people". De historiske personene Bonnie og Clyde blir i filmen fremstilt som sympatiske individualister på kant med loven, noe som ble godt mottatt i ungdomsmiljøene i 1960-åras USA.
Clyde Barrow prøver å stjele bilen til Bonnie Parkers mor. Slik møtes Bonnie og Clyde, og de innleder en forbryterkarriere hvor de stjeler biler og raner banker. Under et tokt treffer de C.W. Moss som slår følge med dem. Trioen blir etterhvert supplert med Clydes bror, Buck, og Bucks kone, Blanche, og gjengen blir raskt beryktet i sydstatene for sine ran og tyverier. Bonnie og Clyde er innledningsvis kaldblodige mordere. Den impotente Clyde sverger snarere til sin pistol enn til fysisk kjærlighet, men etterhvert som Bonnie klarer å uttrykke sin hengivenhet for ham, blir de mer interessert i hverandre enn i å rane banker.
Frem til slutten av 1960-tallet hadde kinogjengere stort sett blitt spart for grov grafisk vold i mainstreamfilmen. Med noen få betydningsfulle filmer skulle dette forandre seg. Bonnie and Clyde utmerker seg med å vise klumsete og tilfeldig - og dermed mer realistisk - vold. Sluttscenen, som ikke kan beskrives som noe annet enn en massakre, ble veldig omdiskutert, og det var knapt en avis eller et tidsskrift som ikke hadde en mening om den. Det som imidlertid gjør slikt inntrykk - selv i dag - er ikke volden i seg selv, men koblingen mellom den og sympatiske karakterer. Vi blir glad i Bonnie og Clyde, selv om de raner og dreper. Historien om Bonnie og Clyde har blitt filmatisert flere ganger, blant annet av Fritz Lang, You Only Live Once (1937) og Nicholas Ray, They Live by Night (1949). I disse, og mange andre tidligere gansterfilmer, var det som oftest et klart skille mellom de lovlydige og de lovløse; mellom de gode og de onde. I Arthur Penns utgave viskes dette skillet ut. De lovløse blir svært romantisert, og portretteres som hverken spesielt utspekulerte eller onde. Penn tilfører historien noe viktig ved at den - til tross for sjokkerende brutalitet - også inneholder en god porsjon poesi og komikk.
Arthur Penn hadde tidligere laget The Left-Handed Gun (1958) med Paul Newman som Billy The Kid, og The Miracle Worker (1962) hvor grunntemaet er det samme som i Bonnie and Clyde: Uferdige, ansvarsløse mennesker i voldsom, uartikulert opposisjon til den amerikanske samfunnsorden. Penns stil er allerede i den første filmen langt på vei utviklet; full av nerve, og velegnet til å uttrykke hovedpersonenes dunkle og impulsive sinnsbevegelser. Alle Penns filmer problematiserer vold, så også med de senere "indianer og hvit"-filmene Little Big Man (1970) og The Missouri Breaks (1976). Bonnie and Clyde regnes imidletid som Arthur Penns betydeligste arbeide.
red./olep
|
