"The monster so horrible that people caught the plague to avoid it!"
SANGEN OM DEN RÅTNE POTET
Terry Gilliam, Storbritannia 1977

Jabberwocky. Regi: Terry Gilliam, Storbritannia, 1977. Manus: Terry Gilliam og Charles Alverson, etter Lewis Carrolls dikt. Foto: Terry Bedford. Musikk: Marcus De Wolfe. Medv: Michael Palin, Harry H. Corbett, John Le Mesurier, Warren Mitchell, Max Wall m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 45 min.

Sangen om den råtne potet
Dennis Cooper er en unge mann som er litt utilpasset i middelalderens skitne virkelighet. På farens dødsleie blir han gjort arveløs og dømt ubrukelig. Dennis begir seg ut i verden for å bevise det motsatte og vinne Griselda Fishfingers kjærlighet. Han ender opp som en ridders hjelper, og må kjempe monsteret som terroriserer landsbyene.

Terry Gilliams første film ut som soloregissør har fått like deler pepper og kanel siden den først ble mottatt av kritikerne. Dette er ikke så vanskelig å skjønne, for det er en merkelig film, bestående nesten utelukkende av ytterligheter. Det er så mye møkk, gørr, skitt, deformerte lemmer og selvskading i filmen at det kan bli rent for mye. En kvinnelig reporter spurte i 1977 hvorfor det var nødvendig å lage en film om avføring. "Ikke noe her som du ikke vil finne i et Brueghel-maleri," svarte Gilliam. Der Monty Python og ridderne av det runde bord gjorde middelalderen om til en tid full av absurditeter og dumskaller, trekker Sangen om den råtne potet strikken lenger. For Gilliam synes å ha svært stor glede i å drepe det som måtte være igjen av middelalderens romantiske myter. Filmens utseende er ganske unik i sin skittenskap pakket inn i slapstick, der hver scene er fylt til bristepunktet med råtten tekstur. Resultatet er ikke en satire over middelalderen, men over vår moderne oppfatning av hvor ille middelalderens gode gamle dager var.

sw