Til forsiden

 

 


Meld deg på
Oppdateringsfabrikken leverer publiseringsløsning

Cinemateket USF søndag 10. juni 2007 kl. 19:00
Cinemateket USF tirsdag 12. juni 2007 kl. 21:00

Beauty and the real beast
LA BÊTE
Walerian Borowczyk, Frankrike 1975

La Bªte. Regi: Walerian Borowczyk, Frankrike, 1975. Manus: Walerian Borowczyk. Foto: Bernard Daillencourt og Marcel Grignon. Musikk: Domenico Scarlatti. Medv: Sirpa Lane, Lisbeth Hummel, Elisabeth Kaza, Pierre Benedetti, Guy Tréja m.fl. Fransk tale, engelske undertekster. DVD, farger, 1 t 34 min.

NB! Det har sneket seg inn en trykkfeil i programheftet, der det står at La Bªte blir vist på 35mm-film. Filmen kommer til å bli vist på DVD. I tillegg er det problemer med tekstingen, så filmen vises dubbet til engelsk. La Bªte vises dermed gratis. 


La Bªte
Den store skandalen på filmfestivalen i London i 1973 kom når et utvalgt publikum fikk overvære et utdrag fra Walerian Borowczyks kommende film La Bªte. I dette klippet blir en vakker og lettkledd kvinne jaget gjennom et naturskjønt område av et skremmende beist med et enormt, hårete og ivrig dryppende lem. Jakten ender med skjønnhetens overgivelse og beistets seksuelle forlystelse med kvinnen. Hun på sin side ser ikke ut til å ha det minste imot udyrets tilnærmelser, og blir etter hvert blir en meget aktiv deltager. Naturligvis var dette altfor sterk kost for puritanske engelskmenn.

Egentlig var denne sekvensen laget på oppdrag fra produsenten Anatole Dauman, som trengte en bedre slutt Alain Fleischers film Les rendez-vous en forªt. Sistnevnte kjempet på sin side med alle midler for å unngå å få Borowczyks bilder inn i sin film. Borowczyks neste plan var å la sekvensen være en episode i hans egen erotiske episodefilm Umoralske fortellinger (se egen omtale). Heller ikke der kom den med, da Borowczyk fant at han kunne utvide den til en egen langfilm.

I La Bªte skinner Borowczyks fortid som billedkunstner gjennom, hvert bilde er nøye komponert med en sans for detaljer som vi sjelden ser på film. De sterke bildene overskygget for mange det faktum at dette var en bitende satire over overklassens og religionens moralske fallitt, satt i scene av en stor kunstner med en unik fantasi.

Kjell Runar Jensen (CiO)