Indonesisk modernisme
...AND THE MOON DANCES
Garin Nugroho, Indonesia 1995

Bulan Tertsuk Ilalang. Regi: Garin Nugroho, Indonesia, 1995. Manus: Garin Nugroho. Foto: Nur Hidayat. Musikk: Ki Sutarman. Medv: Ki Soetrarman Paquita, Norman Wibowo, Wiwik Handawiyah, Sri Rahayu m.fl. 35 mm, farger, 2 t 7 min.

...and the Moon Dances er både vakker og mystisk, en modernisme fullt og helt på indonesiske premisser. Med nydelig fotografering beveger den seg dvelende og langsomt, akkompagnert av tradisjonell javanesisk musikk. Det finnes ingen klar handlingslinje i filmen og tidsrammene er tvetydige.

Det er imidlertid klart er at to unge mennesker, begge med en vanskelig fortid, kommer til Surakarta for å bli studenter under Waluyo, en mester innen tradisjonelle javanesiske kunstformer. Gutten vil komponere, men virker fanget i traumatiske barndomsminner. Jenta prøver bare å finne seg selv. Gjennom disse to tar Garin Nugroho pulsen på et Indonesia gjennomsyret av undertrykt vold og stiller dem opp mot tradisjonene den gamle læreren representerer.

Nugroho konstruerer bilder basert på poetiske kontraster og motsetninger. ...and the Moon Dances vant i 1996 filmkritikerprisen ved filmfestivalen i Berlin og ble Nugrohos store gjennombruddsfilm internasjonalt.